For at barneføtter skal kunne utvikle seg på en naturlig og sunn måte, bør man vite en del om de

Artikler om barneføtter:

Føttenes normale utvikling
Av: Linda A. Kliebhan, P.T.
Les artikkelen her






Barnefot og barnesko
Av: Karl Jacob Solheim

Forskningsresultat (Salzburg): 2/3 av småbarna går med for korte sko.

Steinaldermenneskene gikk barfot og beveget seg stort sett på mykt underlag. Underlaget tilpasset seg dermed fotsålen. I dag tråkker vi alle rundt på hardt underlag og vi trenger fottøy som passer til det underlaget vi går på.

Jeg er født i 1945. Min far var skofabrikant i Skien og på femtitallet var det stor produksjon av sko i Skien. Til tross for mitt skofaglige opphav, gikk jeg mye med stive sko med sydde såler. Jeg husker også at skoene hadde en forhøyning i fothvelvingen som av og til plaget meg. Mange år senere ble jeg fortalt at denne gelenkputen skulle sørge for å ”forme” foten min. Jeg husker også at noen av de andre barna hadde innleggsåler i skoene sine. Disse var laget av metall og helt ubevegelige.

Langsomt endret oppfatningene seg i fagmiljøene, dvs. hos leger, fysioterapeuter og skofabrikanter: Det ble fokusert på bevegelse og trening og utfordringen ble å lage sko som ikke hindrer barnets bevegelse. Senere tids forskning viser at småbarn går 18 000 – 20 000 skritt per dag. Følgelig er det et vesentlig poeng at fottøyet er lett.

Foten er en svært komplisert del av menneskekroppen. Føttene til små barn er bløte og føyelige og de kan lett bli deformerte hvis de utsettes for unormalt trykk. Barnefoten vokser mye i det første leveåret, faktisk til nesten halvparten av voksen størrelse. Dette første leveåret er veldig viktig for føttenes videre utvikling. På grunn av føyeligheten og elastisiteten i vevet hos barn, er smerter og andre symptomer mindre uttalt hos dem enn hos voksne. Dermed må det stilles helt bestemte krav til ”førsteskoene”. Fig. 1 viser hvilke egenskaper barnets første sko bør ha.


Figur 1

Barnet har ingen nytte av sko før det har lært å gå. La babyen leke barbent i lekegrinden, evt. inne på teppebelagte gulv, når det er varmt i været. Hvis det er kaldt på gulvet og barnet begynner å stabbe rundt, er varme sokker eller myke tøfler det beste fottøyet. Sokken eller tøffelen skal da være 2 – 2 _ cm lenger enn tærne.

Utpreget flate føtter er vanlig hos små barn når de begynner å gå. Ettersom de blir eldre blir dette mindre utpreget. Med tiden kan veldig flate føtter bli smertefulle og det kan være nødvendig med behandling. Føttene til små barn ser imidlertid plattfote ut.

Hos de minste barna er det en naturlig fettpute som fyller ut fotbunnen. Denne fettputen kan til forveksling ligne plattfothet. Fotens lengdebue utvikles imidlertid gradvis opp til det 7.- 8. leveåret. Ved ”ordentlig” plattfothet er fotens fotbue delvis utslettet og den fremre del av foten dreier utover. Man skiller mellom bevegelig plattfothet og stiv plattfothet. Ved bevegelig plattfothet vil fotbuen komme frem når man står på tærne. Ved stiv plattfothet kommer det ikke frem noen fotbue. Bevegelig plattfothet er ingen sykdom. Stiv plattfothet er arvelig og man bør være ekstra på vakt hvis begge foreldrene er plattfote. Dersom føttene er smertefulle og ikke har full bevegelse, bør en ortopedisk utredning vurderes.

Høye vrister er ikke en del av den normale utviklingen, og for å være sikker på at dette ikke er tegn på et større problem, bør det undersøkes nærmere.

Det er normalt at barn er hjulbente (tønnefasong) i de to første leveårene. Hvis spedbarnet står eller ligger med føttene samlet, vil det være et mellomrom mellom knærne. Hvis denne hjulbentheten vedvarer, kan det være et signal på unormal benvekst.

Kalvbenthet er normalt for 3 – 7-åringer og korrigerer seg vanligvis før de blir voksne. Unormal slitasje på sko er ofte et tegn på problemer med ganglaget. Ujevn slitasje er et tydelig tegn på at barnet har problemer med føttene.

De første skoene må være store nok, både med hensyn til lengde og bredde.
Å måle føttene til de aller minste er en betydelig utfordring. Når barnet belaster foten, skal det være minimum 12 mm å vokse på inne i skoene. Barneskobutikkene bruker vanligvis gode måleapparater. Det som ofte er problemet, er å fastslå barnefotens ”ballomfang”, dvs. fotens bredde og høyde over fotballen. Seriøse forhandlere bør derfor bruke et fotmål som måler både lengde og bredde, se fig. 2.


Figur 2

Noen skofabrikker produserer sko med ulike bredder. Et titalls barneskomerker produseres etter WMS-systemet. Disse fabrikkene er forpliktet til å følge WMS-kravene. På et større internasjonalt seminar i Salzburg i november 2004, der temaet var barneføtter/barnesko, og der bortimot 100 fagfolk deltok, fikk produsentene betydelig kritikk for ikke å følge WMS-reglene. Barneskofabrikantene må nå også ta innover seg at deres merking av størrelsene på barnesko virker nokså tilfeldig. Det innebærer i praksis at selgerne i skobutikkene alltid og konsekvent må måle foten i belastet tilstand for deretter å kontrollmåle innerlengden i skoene.

Riktig bredde (ballomfang) er faktisk like viktig som tilstrekkelig vokselengde. De alvorligste skadene ved for trange sko inntrer før barnet er rundt fire år, dvs. før benstrukturen er godt utviklet. Barn bør gå mye barbent i de første fem leveårene. Disse årene er spesielt viktige for god utvikling av føttene. Kombinasjonen av godt fottøy og riktig størrelse, mye bevegelse, enten barbent eller med gode sko, gir sunne føtter senere i livet.

Spesielt de minste barna føler ingen smerte ved å bruke sko som ikke passer. En rekke studier viser at 2/3 av barn under fire år går i gale sko (for korte). Skoforhandlerne har et betydelig ansvar for å sikre at småskoene har riktig passform. Det er imidlertid foreldrene som har det største ansvaret her for å sørge for at skoene er store nok. Foreldre flest er veldig oppmerksomme på tenner, øyne, ører og andre deler av kroppen, mens føttene ignoreres. Det er etter min oppfatning ganske tragisk at foreldre ikke setter seg inn i og følger med i barnefotens utvikling. Foreldrene må måle barnets føtter minst annenhver måned. Etter min mening bør alle foreldre skaffe seg – og bruke – et skikkelig fotmål for å følge med på lengdeutviklingen. Fotmålet PLUS 12 (+12), fig. 3 og 4, er et godt eksempel på et slikt hjelpemiddel.


Figur 3



Figur 4

Yttersålene på ”førsteskoene” skal være myke. For å teste om barneskoens yttersåle er myk nok tar man tak i hælen med en ene hånden og tåen med den andre og bøyer tå og hæl mot hverandre. Barnets første sko skal gi god støtte i hælpartiet, men fremover – omtrent fra midten – skal sålen være myk og fleksibel. De aller fleste skofabrikker arbeider nå iherdig for å utvikle skoene slik at de ikke hindrer barnefotens naturlige bevegelse. Innkjøperne av barnesko til sko handelen stiller strenge krav til produktutvikling og forbedring. Det sikres av en effektiv konkurranse i skomarkedet. Der er det nå mange aktører som nettopp satser mye på barnesko.

Sko må ikke gå i arv! Alle barns føtter er forskjellige og de bør derfor få utvikle seg i sko som passer den enkelte. Arvede sko kan f.eks. være skjeve.

Mange av de problemene voksne har med føttene sine, kan henføres til barndommen. Ved å bruke riktige sko som barn, kan man redusere problemene til et minimum som voksen. Problemer med føttene kan føre til uønskede endringer i skjelettet.

Det kan være fordelaktig at barnet undersøkes av en fotspesialist hvis

• skoene slites ujevnt,
• føttene har tydelige kuler eller hevelser,
• føtter eller legger er smertefulle,
• snubling og falling forekommer,
• det er problemer med hud og tånegler.

Mange foreldre lurer på om barna skal ha ortopediske innleggsåler. Ortopediske innleggssåler er alltid individuelt tilpasset og bruk av slike alltid bør være basert på en medisinsk utredning. Et godt råd er å være føre var og å spørre barnelegen til råds. Barnelegen har det nødvendige nettverket slik at man får kvalifisert hjelp. Derimot vil en myk og luftig innleggssåle, slik som blant annet skobutikkene fører, være bra for barnefoten.

Jeg har ved flere anledninger bistått butikkselgere med fotmålinger og valg av ”riktige” barnesko. Da har jeg også truffet mange foreldre og dessverre fått bekreftet mitt inntrykk av at foreldrenes interesse for barnefotens utvikling er heller begrenset. Den gode prosessen må derfor alltid starte i barneskobutikken og med butikkselgere som er villige til å dele sine store kunnskaper med kundene. Det tar tid å ”ekspedere” barnesko. Og det skal det gjøre!




Plus12
Plus12 er utviklet på bakgrunn av det Østerriske forskningsprosjektet "Barneføtter-Barnesko".
Les mer






Plus12 markedsføres i Norge av:  SolSko AS   -   Fredrik Selmers vei 2, 0663 OSLO   -   Tlf: 90 92 02 09   -   Fax: 22 97 06 01
   -   E-post: post@solsko.no