Barnets føtter kan muligens dreie litt innover foran og bak på grunn av endringer i veksten og liggestillingen i livmoren. Føttene er lette å bøye siden musklene er svake og senene er mer elastiske nå enn senere i livet. Ankelen har stor bevegelsesradius, fra nedoverbøyde fotblad (plantar flexion) til oppoverbøyde fotblad (dorsi flexion)

Barnet begynner å bevege bena i alle retninger. Bevegelsene er relativt ukontrollerte og heng-er vanligvis sammen med kroppens bevegelser, som f.eks. ved å strekke seg eller sparke. Dis-se bevegelsene styrker musklene og lærer barnet hvordan det føles å bevege seg. Barnets fotstilling vil gradvis forandre seg ettersom hofte- og knestillingen endrer seg. I de første to-tre månedene faller bena utover når barnet ligger på ryggen eller på magen, slik at føttene gradvis orienterer seg mer utover.

Skoens form
Barnesko må være romslige og runde i formen foran så tærne får nok plass. Det er viktig at den innvendige kanten er så flat som mulig så tærne ikke presses mot hverandre. Det advares mot spisse sko til barn fordi det kan medføre skader (hammertå, hallux valgus).

Riktig form på barnesko


Uegnet form på barnesko

Overmaterialet
Ekte lær er det beste skomaterialet, det føyer seg etter foten, det ”puster”, er bløtt og tåler fuktighet. Syntetisk lær og plastmaterialer verken ”puster” ikke eller er smidige. Skoene kan bli fuktige innvendig, noe som kan føre til jordslag.

Innersåle
Barneføtter er svært varme og den vanligste grunnen til at skoene blir fuktige innvendig er at føttene deres er flate. Derfor må skoen ha en innersåle eller være foret med et egnet materiale (lær, tekstil).

Hælkappe
Føttene må sitte godt i skoen. Hælen må ikke kunne beveges sidelengs. Derfor må alle barne-sko (også sandaler med lukket hæl) være utstyrt med en stiv, høy og stor hælkappe.

Lukning
Det anbefales å bruke sko med lisser, evt. rem, spenne eller borrelås. Velg ankelhøye støvler i de minste størrelsene.

Sko som egner seg for de minste barna
Støvler med lisselukning

Skoens elastisitet
Skoen må ha størst elastisitet der foten bøyer seg. Stive sko gir økt tretthetsfølelse, er vonde å gå med og skader føttene. Bøyeligheten er avhengig av materialet skoen er laget av samt les-ten, men enda viktigere er det at sålen har riktig tykkelse og stivhet. De beste skoene har de tykkeste sålene. Det anbefales å teste skoens elastisitet før et eventuelt kjøp.

Støtdempende egenskaper
Føtter kan også skades av støt på betonggulv – det kan gi slitasje i ledd og leddbrusk i ben og ryggrad. Dette kan forebygges ved å bruke fottøy som har gode støtdempende såler og med god hælstøtte. Innersåler som gir ekstra god støtdempning er sterkt å anbefale.

Hæler
Barnesko må være flate og brede for god stabilitet. Sko med høye eller tynne hæler anbefales av prinsipp ikke for barn.

Skoens vekt
Vi glemmer ofte at sko faktisk har en vekt, og sko bør være så lette som mulig. Husk at barn kan gå så mye som 18 000 – 20 000 skritt hver dag.

Be alltid om at det blir tatt mål av barnets føtter.

Lengden måles fra bakerste del av hælen til enden på den lengste tåen

Sko skal passe i lengden så vel som i bredden. Barnesko skal i fronten være 10 – 15 mm leng-er enn fotens lengde. Halvparten av denne ekstra plassen gir fri bevegelse for tærne når barnet går, den andre halvparten er til å vokse i.

Ekstra plass til tærne(10 – 15 mm)


Riktig størrelse


Hvis skoen er for bred, sklir foten fremover og tærne skades

Bredden på skoene må stå i forhold til fotens størrelse, noe som også er viktig for å få foten ned i skoen. En smal fot i en sko som er for bred vil skli inn i skotuppen og skade tærne. Sma-le sko hindrer blodsirkulasjonen og skader fremre del av foten. Endel skoprodusenter angir tydelig bredden (vidden) på skoene (eks. produsenter som anvender WMS-system).

E = Svært smal fot
F = Smal fot
G = Middels bred fot
H = Bred fot

Vi måler stående fot og vi måler alltid begge føttene.

Sko må prøves før kjøp. Det anbefales ikke å kjøpe sko uten at føttene er blitt målt. Barn har tendens til å krøller tærne og får derfor ofte for små sko. Barn er dessuten ganske vage når de blir spurt om hvordan skoene passer.

Det anbefales ikke å teste størrelsen ved bare å trykke en finger mot skotuppen

Det anbefales at barnet prøvegår begge skoene for å se at de ikke kipper.

Ifølge medisinsk statistikk står det ikke så bra til. 98 % av alle nyfødte barn har perfekte føtter, men det hevdes at over tid øker antallet skadete føtter med så mye som 67%. «Forskningsresultater viser at mellom 40% og 70% av de voksnes føtter har deformiteter som mest sannsynlig stammer fra bruk av for korte eller for trange sko» (redaktørens kommentar). Det vises også til at omtrent en tredjedel av 6-åringene kommer på skolen med ødelagte føtter på grunn av dårlig tilpassede sko. Dette er bekreftet av forskning på området, foretatt av ledende spesialister ved den tekniske skolen i Zlin, det tsjekkiske skomakerforbundet og forskningsavdelingen i selskapet Konty Zlin i perioden i 1997 1998. Det er med andre ord vanskelig for mange foreldre å se forskjell på gode sko og sko som kan skade små føtter for resten av livet.

Vi kan fortelle deg hvilke sko du skal kjøpe og hjelpe deg å finne frem til de rette skoene.

Deformerte føtter kommer stort sett av å bruke sko som ikke passer ordentlig de er for korte, for smale eller for spisse. Men for brede sko kan også gi alvorlige skader. Andre risikofaktorer er: Belastning på grunn av mye gåing og ståing, også på harde flater, samt overvekt.

Et barns fot er svært forskjellig fra en voksen fot, både når det gjelder anatomi og funksjon: 
Barns føtter vokser raskt, både i lengde og bredde. Føttene på et lite barn vokser gjennomsnittlig 15 18 mm i året. 

Benstrukturen hos små barn er lenge bruskaktig og føttene er derfor lette å forme og kan fort bli deformert ved bruk av for små sko eller dersom de blir utsatt for stor belastning. 

Barns føtter er mindre ømfintlige for smerte og trykk og barn kan derfor, uten å legge merke til det, komme til å gå med gale sko. 

Det er viktig at spedbarn kjenner at føttene beveger seg og gnir dem mot hverandre og mot en flate. Det gjør de lettest når de ligger på ryggen eller på magen, og vi anbefaler derfor at barnet ligger på rygg og på mage, også i våken tilstand. Barnet kan ligge på et teppe på gulvet eller i en lekegrind. Berør og masser føttene forsiktig slik at barnet blir seg bevisst føttene sine.

Fra 4 7-månders alder bruker barnet føttene stadig mer til å sparke og rulle seg rundt. Ved å bruke bena spenner det nederste del av ryggen i en bue når det ligger på ryggen slik at vekten overføres på bena. En annen måte å flytte vekten over på bena på er at barnet setter en fot i gulvet når det ligger på siden. Det styrker bena så de kan tåle vekten når barnet klarer å reise seg. Barnet vil også etter hvert å ta på føttene sine, putte dem i munnen og dra i tærne. På den måten blir barnet vant til å se og kjenne føttene.

La barnet ligge på magen så det kan rulle frem og tilbake mellom mage og rygg. Det vil antagelig selv begynne å utforske føttene, men du kan hjelpe til ved å lære barnet å ta på føttene, f.eks. når du steller det.

Ved 7 10-måneders alder begynner de fleste spedbarn å dra seg opp i stående stilling, som regel i sengen eller i en lekegrind. Omtrent samtidig begynner barnet å krabbe og lærer å bevege seg videre opp i knestående og til å sette seg ned igjen. Alt dette er med på å styrke musklene. Ikke bli bekymret om barnet i begynnelsen ikke alltid plasserer foten riktig, det er viktig å prøve og feile for å lære. Barnet må lære seg å få kontroll med hele foten når vekten hviler på den.

Spedbarn har store fettputer under hælene, noe som får føttene til å se flate ut når vekten hviler på dem. For å stå støtt står små barn til å begynne med ganske bredbent. Dermed hviler mesteparten av vekten på innsiden av foten og buen blir flat. Benbuen er der imidlertid og foten vil se mer normal ut etter hvert som barnet står mer støtt, får sterkere muskler og lærer å gå. Det er ikke uvanlig at barn kan se ut som de er plattfot helt opp til 2-års alderen.

Ganske snart etter at barnet har lært å reise seg opp i stående stilling, begynner det å flytte seg rundt ved å ta skritt til siden mens det holder seg fast i møbler. Dette skjer vanligvis når barnet er 9 12 måneder gammelt. Etter hvert får barnet bedre kontroll med føttene og øver seg på å gå opp på tærne og ned igjen. Bevegelsesmønsteret endrer seg etter hvert som barnet får bedre balanse og kontroll, og når det begynner å bruke kroppen og hoftene mer når det går, endrer også fotstillingen seg. Barnet begynner nå å sette seg på huk ved siden av møblene, noe som krever stor kontroll med føttene for å holde balansen.

Mens barnet lærer å gå, blir musklene i føttene stadig sterkere og det lærer å kontrollere dem slik at det går på en mer naturlig måte. Når barnet er to år er føttene godt utviklet, og de styrkes ytterligere når barnet begynner å springe og hoppe. Det dreier seg imidlertid mer om balanse og motorikk enn om selve foten.

Nei! Sko skal hovedsakelig beskytte føttene i de første årene, men de begrenser også barnets mulighet til å kjenne føttene sine, og de begrenser bevegelser i leddene. Spedbarn og små barn bør være barbent så ofte som mulig.

Barns føtter gjennomgår store forandringer både når det gjelder utseende og styrke mens barnet lærer seg å rulle seg rundt, krabbe, stå og gå. Fotstilling og kontroll er nødvendig for å reise seg, stå, gå og løpe. Musklene i bena og føttene blir sterkere og fungerer etter hvert som de skal. Senene blir sterkere og normal fotstilling utvikles etter hvert som føttene vokser. I løpet av det første leveåret vil barnets føtter har nådd halvparten av sin voksne lengde.